programvareenheter

Programvareenheter er de enkelte byggesteinene i et programvaresystem som kan utvikles, testes, distribueres og vedlikeholdes separat. Begrepet brukes ofte om moduler, komponenter, biblioteker, pakker og kjørende tjenester som til sammen utgjør en applikasjon eller et system. En vesentlig egenskap ved en programvareenhet er et veldefinert grensesnitt eller API som beskriver hvordan andre enheter kan samhandle med den. Grensesnittet fastsetter kontrakten mellom enhetene og muliggjør uavhengig utvikling og bytte av enheter uten omfattende endringer i resten av systemet.

Enheter kan klassifiseres etter rolle og kjøring. Statiske enheter som kodebiblioteker og pakker representerer samlinger av funksjonalitet som kan inkluderes av andre enheter, uten nødvendigvis å kjøre som egne prosesser. Kjørende enheter inkluderer prosesser, tjenester, applikasjoner og containere som kjører i et runtime-miljø. I moderne arkitektur brukes ofte enheter som mikrotjenester eller modulbaserte komponenter som kommuniserer via grensesnitt, API-er, meldingskøer eller hendelsestrømmer.

For å sikre pålitelig samspill mellom enhetene, er tydelige grensesnitt, avhengighetsstyring og versjonering viktig. En veldesignet enhet har høy kohesjon og lav kobling til andre enheter, noe som letter vedlikehold, testing og gjenbruk. Dokumentasjon av kontrakter og avhengigheter er derfor sentralt i arkitekturen.

Livssyklusen til en programvareenhet omfatter design, implementering, testing, distribusjon og vedlikehold. Enheter organiseres ofte i pakker eller moduler for distribuering gjennom pakkesystemer, bibliotek eller containere, og versjoneres for å opprettholde kompatibilitet i større systemer.