produktivitetsgapet

Produktivitetsgapet er et begrep innen økonomi som beskriver forskjellen mellom en økonomis faktiske produktivitet og et referansenivå, ofte målt som BNP per arbeidstime i forhold til et frontland eller i forhold til landets potensialnivå. Gapet kan også omtales som et konvergens- eller kapasitetsgap mellom ulike land, regioner eller sektorer. Målingen skjer vanligvis ved BNP per arbeidstime og ved total faktorproduktivitet (TFP), som fanger teknologiske fremskritt og effektiv ressursutnyttelse ut over ren kapital og arbeidskraft.

Årsaker til produktivitetsgapet er mangfoldige og ofte samvirkende. Lav kapitalintensitet og utilstrekkelig teknologiadopsjon kan begrense produktivitet. Begrensninger i humankapitalen, som utdanning og ferdighetsnivå, påvirker også. Infrastrukturelle flaskehalser, helse og demografiske spørsmål kan dempe vekstpotensialet. Institusjonelle faktorer som regelverk, konkurransegrensning og byråkrati påvirker hvor effektivt bedrifter kan skape verdi. I tillegg spiller sektorstruktur og regional variasjon en rolle, siden noen økonomier er mer basert på tradisjonelle eller lavproduktive sektorer enn ny teknologi og innovasjon.

Konsekvenser av et betydelig produktivitetsgap inkluderer lavere lønnsvekst, svakere økonomisk vekst og potensielt lavere levestandard sammenlignet med mer productive land. Politikkøkonomiske svar fokuserer ofte på utdanning og opplæring, forskning og utvikling, infrastruktur, digitalisering og styrking av konkurranse og institusjonell kvalitet. Debatten om gapets størrelse og varighet avhenger av definisjoner, målemetoder og konjunkturforhold, og noen argumenterer for at konvergensen vil fortsette over tid mens andre peker på vedvarende strukturelle hindringer.