poretrykket

Poretrykk er væsketrykket i porene i jord, grus, sand og bergarter som er mettet av vann. Det oppstår når vannet i porerommene utøver trykk mot omgivelsene, og poretrykket varierer med dybde, vanninnhold og belastning.

Innen geoteknikk er Terzaghi-prinsippet grunnleggende: Den effektive spenningen sigma' i et porøst medium er lik totalspenningen sigma minus poretrykket u (sigma' = sigma - u). Dette forholdet bestemmer jordens styrke og deformasjon under belastning, og er sentralt for fundamenter og skråningsstabilitet.

Typer poretrykk: Normalt eller hydrostatisk poretrykk øker med dybden i mettet jord og følger vannets vektor i gravitasjonsfelt. Overskuddsporetrykk oppstår ved raske laster, dårlig drenering eller seismiske hendelser og kan dramatisk redusere den effektive spenningen. I umettede jord kan man også oppleve negativt poretrykk (suction), som bidrar til kohesjon og stivhet.

Måling og kontroll: Poretrykk måles vanligvis med piezometre i brønner eller borehull som kobles til sensorer for kontinuerlig overvåking. Drenering og avlastende konstruksjoner bidrar til å redusere poretrykk og dermed øke stabiliteten i byggverk og veier. I felt og i reservoir-simuleringer brukes poretrykkmodeller for å forutsi væskestrøm og trykkfelt.

Betydning: For riktig geoteknisk design er kunnskap om poretrykk avgjørende for fundamenter, veier og skråningsstabilitet, samt for å vurdere risiko for liquefaction i løst mettet sand under jordskjelv og for væskeforhold i olje- og vannreservoarer.