polymerkjedene

Polymerkjedene refererer til lange molekyler som består av gjentatte enhetspartikler, monomerer, koblet sammen gjennom kovalente bindinger. Repetisjonene kan være av ett monomer (homopolymer) eller av flere typer monomer (copolymer). Lengden på en kjede varierer betydelig og bestemmes av middel molekylvekten Mn samt fordeling av kjedelengder. Kjedene kan være lineære, forgrenede eller kryssbundet, og endene kan være funksjonelle grupper som påvirker kjedens kjemiske egenskaper og kompatibilitet med andre materialer.

Strukturelt sett påvirkes polymerkjedene av molekylvekten og kjedelengdefordelingen. Høyere Mn og bredere fordeling gir ofte høyere viskositet og styrke, samt endringer i duktilitet og termiske egenskaper. Forgreninger og kryssbinding påvirker kjedens krølling, mekaniske egenskaper og varmebestandighet. Krystallisering og tacticitet (arrangementet av sidegrupper langs kjeden) er viktige faktorer som bestemmer stivhet og oppførsel i fast tilstand.

Produksjon og typer: Polymerkjedene dannes vanligvis ved polymerisasjon, hvor kjeder vokser ved kobling av monomerer. To hovedkategorier er addisjonspolymerisering (kjedevekst) og kondensasjonspolymerisering (step-growth). Mange vanlige plastmaterialer oppstår ved addisjonspolymerisering og består av lange lineære eller forgrenede kjeder, mens kondensasjonsprosesser ofte gir polymerkjedene i polyamider og polyuretaner der små molekyler frigjøres under dannelsen. Måling av molekylvekt, som Mn og Mw, samt polydispersitetsindeks, brukes for å beskrive kjedenes egenskaper.