pigmentendring

Pigmentendring er en samlebetegnelse for endringer i hudfarge som skyldes ændringer i melaninproduksjon, -fordeling eller tap av pigment. Tilstanden kan være lokal eller utbredt og påvirkes av hudtype og andre faktorer. De fleste pigmentforandringer er harmløse, men noen kan være tegn på underliggende sykdom eller kreve medisinsk vurdering.

Årsaker inkluderer soleksponering og aldring (solpigmentering og lentigines), hormonelle påvirkninger (melasma under graviditet eller ved bruk av p-piller), inflammasjon eller skade (postinflammatorisk hyperpigmentering etter akne eller dermatitt), medikamenter (noen antibiotika, antimalariamidler eller cellegift), infeksjoner (tinea versicolor) og genetiske forhold (albinisme eller andre pigmentforstyrrelser). Risikoen varierer mellom hudtyper og livsstil.

Vanlige former er hyperpigmentering (økt melanin) som melasma, aldersflekker og PIH, og hypopigmentering (taps av pigment) som vitiligo. Andre forhold inkluderer lentigo og tinea versicolor, som kan gi omfattende eller partielle hudforandringer.

Diagnose skjer ofte ved klinisk vurdering. Wood-lampe og dermatoskopi kan hjelpe, og i uklare tilfeller kan hudbiopsi bli nødvendig for å utelukke andre tilstander.

Behandling og forebygging fokuserer på solbeskyttelse, identifisering og unngåelse av triggere, samt lokale behandlinger som hydrokinon, azelainsyre og retinoider. Kombinasjonsregimer kan være effektive for melasma. Ikke-kirurgiske prosedyrer som kjemisk peeling eller laser kan vurderes ved vedvarende eller plagsomme pigmentforandringer. Behandling av underliggende tilstander (for eksempel soppinfeksjon ved tinea versicolor) er viktig. Prognosen varierer og enkelte pigmentforandringer kan være langvarige eller permanent.

Man bør oppsøke lege ved plutselige endringer i pigmentering, ny pigmentert lesjon som har ujevne kanter eller vokser, eller hvis man ser symptomer som tyder på melanom (asymmetri, ujevne kanter, variert farge, stor diameter).