perkontaktsannolikhet

Perkontaktsannolikhet er sannsynligheten for at et enkelt kontakthendelse mellom en mottakelig person og en infisert person fører til smitte. Dette er en sentral parameter i modellering av smittsomme sykdommer og i folkehelseanalyse.

Den skiller seg fra sekundærinfeksjonsraten, som er den observerte andelen mottakelige kontakter som blir smittet i et utbrudd, beregnet over mange kontakter og kontekster. Perkontaktsannolikheten er en modellbasert størrelse som gjelder for et enkelt kontaktøyeblikk.

I en enkel smitteoverføringsmodell brukes ofte betegnelsen beta for perkontaktsannolikhet. Den kombineres med gjennomsnittlig kontaktrate og varigheten av den smittebærende perioden for å gi overføringsraten. I grunnleggende modeller kan grunnleggende reproduksjonsnummer R0 uttrykkes som R0 = beta × c × D, der c er antall kontakter per tidsenhet og D er varigheten av smitte.

Faktorer som påvirker perkontaktsannolikheten inkluderer smittevei (luftbåren, dråpe, kontakt), varighet og nærhet av kontakten, infeksjonens fase og viruslast, samt miljøforhold og tiltak som bruk av munnbind, ventilasjon og vaksinering.

Metodisk kan perkontaktsannolikhet estimeres fra utbrudd og husstandsstudier ved hjelp av maksimert sannsynlighet eller bayesianske metoder. Resultatene varierer ofte med kontekst, aldersgruppe og smitteform, så estimatene bør tolkes som kontekstspesifikke.

Anvendelser inkluderer å vurdere effekten av tiltak, å sammenligne smitteegenskaper mellom patogener, og å informere beslutninger i smittevern og epidemiologisk modellering.