passbåndrespons

Passbåndrespons er frekvensresponsen til et lineært tidsinvariant (LTI) system i det området som utgjør dets passbånd. Den beskriver hvordan systemet reagerer på sinusformede signaler med frekvenser innenfor passbåndet, spesielt hvor mye signalet blir forsterket eller dempet, og hvilken faseforskyvning som pålegges.

Et passbånd defineres som frekvensområdet der signalet passerer gjennom systemet med akseptabel demping. Grensefrekvensene f1 og f2 angir hvor responsen faller til en forhåndsbestemt terskel, ofte -3 dB fra passbåndsnivået. Bandbredden er avstanden mellom f1 og f2, og beskriver hvor bredt området som systemet håndterer signaler med akseptabel forsterkning er.

Flathet i passbåndet er ofte ønsket i lyd- og kommunikasjonsteknikk. Ulike filterdesign adresserer dette på forskjellige måter: Butterworth-filtre gir maksimal flathet i magnituden, Chebyshev-filtre tillater litt ripple i passbåndet for en skarpere overgang, og elliptiske filtre har ripple i både passbånd og stoppbånd. For lineær fase (minimal faseforskyvning) velger man ofte Bessel-filtre, men de har vanligvis langsommere avtrapping sammenlignet med andre typer.

Måling og analyse av passbåndresponsen gjøres vanligvis med en vektornettverksanalysator eller spektralanalysator, og resultatene framstilles ofte som magnituden i dB som funksjon av frekvens (for eksempel som en Bode-plott). I praksis vurderes passbåndets egenskaper gjennom passbåndsflathet og hvor skarp overgangen til stoppbåndet er.

Anvendelser inkluderer RF-filtre, lydfiltre og kommunikasjonslenker, der målet er å tillate signaler innenfor passbåndet og dempe signaler utenfor.