parathyroideakirtlerne

Parathyroideakirtlerne er små endokrine kjertler som regulerer kalsium- og fosfatmetabolismen gjennom produksjon av parathyroideahormon (PTH). Hos mennesker forekommer normalt fire kjertler, plassert på baksiden av thyroidea, én ved hver lapp. Antallet kan variere noe, og kjertler kan forekomme i varierende posisjoner.

Embryologi og anatomi: De øvre parathyroideakirtler stammer vanligvis fra fjerdem pharyngeal pouch, mens de nedre ofte har opprinnelse fra tredje pouch i utviklingen. Blodforsyning kommer hovedsakelig fra inferior thyroid arteries, med venøs avlauf gjennom thyroid-venene. Kjertelens vev består vanligvis av hovedceller (chief cells) som produserer PTH, samt oxyfile celler; med alderen øker fettvev og interpolert vev ofte.

Fysiologi: PTH øker serumkalsium og senker serumfosfat. Virkningen skjer via flere mekanismer: (1) indirekte aktivering av osteoklaster gjennom osteoblaster, som fører til beinutvinning; (2) økt nyre-tubulær reabsorpsjon av kalsium; (3) stimulering av 1-α-hydroxylase i nyrene, som omdanner vitamin D til aktiv form (kalsitriol), og dermed øker tarmens kalsiumopptak. Samlet sett regulerer PTH kalsiumkonsentrasjonene i blodet og bidrar til fosfatbalansen.

Sykdom og klinikk: Primær hyperparathyreoidisme skyldes adenom, hyperplasi eller sjeldnere cancer, og gir ofte hyperkalsemi. Behandling er ofte kirurgi. Sekundær hyperparathyreoidisme oppstår ved kronisk hypokalsemi (vanlig ved nyresykdom eller vitamin D-misforing), mens tertiær hyperparathyreoidisme kan utvikles etter langvarig sekundær tilstand. Hypoparathyreoidisme kan oppstå etter kirurgi og forårsaker hypokalsemi, med neuromuskulære symptomer. Bildediagnostikk inkluderer ultralyd og sestamibi-scintigrafi.