overstrømsbrytere

Overstrømsbrytere er elektriske beskyttelsesinnretninger som automatisk avbryter strømmen i en elektrisk krets når strømmen overskrider en forhåndsbestemt grense, eller ved kortslutning. Formålet er å beskytte ledninger og annet utstyr mot overoppheting, redusere brannrisiko og forhindre skader på personer og eiendom.

De består typisk av en elektrisk kontaktdel og en trippemekanisme som ofte er basert på en termisk (bimetall) og en magnetisk enhet, eller en kombinasjon kalt therom-magnetisk bryter. Den termiske delen reagerer på overbelastning over tid, mens den magnetiske delen reagerer raskt ved kraftige kortslutninger. Dette gir beskyttelse både mot langsom overbelastning og plutselige feilstrømmer.

Overstrømsbrytere fås i ulike utforminger og kan være enfasede eller flerpolige (1P, 2P, 3P eller 4P) for å bryte en eller flere ledere samtidig. De har spesifikke nominelle strømverdier (In) og en brytekapasitet (Icn) som angir hvor store elektriske feil de tåler før de skulle avbryte. Kurver, ofte betegnet som B-, C- eller D-kurver, beskriver hvordan bryteren reagerer på innledende overstrøm og påvirker trippetiden ved ulike lastprofiler.

Standards og samsvar med internasjonale og regionale regler er vanlig, ofte IEC/EN-baserte normer (for eksempel EN/IEC 60947-2 eller tilsvarende). Overstrømsbrytere brukes i boliger, næringsbygg og industri i hovedsak i fordelingsskap for å sikre riktig og sikker prioritering av elektrisk beskyttelse. Vedlikehold omfatter regelmessige visuelle inspeksjoner og funksjonstester, og bytte ved tegn på slitasje eller etter lang tids bruk. De kan ofte resettes etter utløsing, i motsetning til enkelte typer fysiske fusen som må erstattes.