overflatestrømmene

Overflatestrømmene er de horisontale bevegelsene av havvannet i øverste lag av havet. De driver hovedsakelig av vind og Jordens rotasjon, og observeres vanligvis i de øverste hundre metrene av vannet. Overflatestrømmene transporterer varme, salt og næringsstoffer og har stor betydning for havklimaet og marine økosystemer.

De viktigste mekanismene bak overflatestrømmene er vindens dragkraft og Corioliseffekten. Vindene skaper horisontale flukser gjennom Ekman-transport, og vannmassene responderer slik at strømretningen bøyes i forhold til vindretningen. Resultatet er ofte geostrofiske strømmer som følger mønstre av forskjeller i havoverflatens høyde. På global skala danner disse prosessene store havgyresystemer med vestlige og østlige grengrupper, samt ekvatoriale strømmer som følger ekvatorens retning og varierer sesongmessig og ved Fenomener som El Niño og La Niña.

Globale trekk inkluderer Gulfstrømmen og andre vestkyststrømmer som varmer Nord-Atlanteren, Kuroshio i det vestlige Stillehavet, og kalde kyststrømmer som Benguela ved Afrika og California- eller Humboldtstrømmen langs vestkystene av Amerika. Overflatestrømmene skaper ofte betydelige varme- og næringsstofftransportbevegelser mellom tropiske og høyere bredder, og de samspiller med sykdoms- og værmønstre i regionene de passerer.

Observasjoner av overflatestrømmene skjer i hovedsak gjennom satellittmålinger av sjøoverflatetemperatur og høyde, samt lokale drifter og havradar. Deres forståelse er viktig for klima, navigasjon, marine økosystemer og forutsigbarhet av vær og havmiljø.