ortognatisk

Ortognatisk beskriver behandling som justerer plasseringen av kjeve- og ansikts-skjelettet for å oppnå riktig bitt, bedre funksjon og ofte forbedret ansiktsutseende. Begrepet brukes både om kirurgiske inngrep og om kombinerte behandlinger der ortodontisk behandling inngår før og etter kirurgen. Den vanligste sammenhengen er ortognatisk kirurgi.

Indikasjoner inkluderer skeiv bittsinnstilling mellom overkjeve og underkjeve, misforhold som gir åpent bitt, tverrbitt eller betydelige malokklusjonstyper. Luftveisproblemer som obstruktiv søvnapné kan også være en del av indikasjonene, særlig når kjeveveier påvirker luftstrømmen.

Vanlige kirurgiske inngrep er Le Fort I-osteotomi for repositionering av overkjeven, og bilateral sagittal split-osteotomi (BSSO) for justering av underkjeven. I mange tilfeller utføres også bimaxillær kirurgi (begge kjever) i kombinasjon med genioplastikk for forbedret profil og ansiktsbalanse.

Planleggingen er tverrfaglig og inkluderer ortodontisk behandling før og etter operasjonen for å oppnå riktig tannstilling. Diagnostikk baseres på cephalometri, biteanalyser og ofte 3D-avbildning for å forutse resultater.

Målene er forbedret tyggefunksjon, tale og taleproduksjon, åndedrett, samt estetisk balanse. Risikoer inkluderer infeksjon, nerveskade (oftest i inferior alveolar nerve), relapse og anestesi-relaterte farer. Restitusjon varierer, men initial gjenoppretting kan ta uker til måneder, med full stabilisering over måneder til år.