oppvarmingsatferd

Oppvarmingsatferd er et begrep som beskriver de atferdene dyr bruker for å øke kroppstemperaturen eller forberede seg på aktivitet i kalde omgivelser eller ved overgang mellom hvile og bevegelse. Atferden fungerer som en del av termoreguleringsprosessen og påvirkes av miljøfaktorer som temperatur, fuktighet og vind, samt individets energitilstand og livsstadium.

Vanlige oppvarmingsstrategier inkluderer søken etter sollys eller varme kilder, solbading i solen, og valg av mikrohabitat som gir mindre varmetap. Mange arter endrer kroppsstilling for å redusere varmetap (for eksempel å krølle seg eller strekke ut kroppsdeler). Sosial oppvarming, som flokking eller tett kontakt i reir eller roost, også forekommer hos flere arter.

Fysiske mekanismer som tilrettelegger oppvarming omfatter skjelving og metabolisk termogenese hos pattedyr, samt oppvarmende tilstander knyttet til fjærpuffing hos fugler. Reptiler og andre ektotermiske arter er ofte avhengige av atferd som basking eller utsettelse i varme soner for å øke kroppstemperaturen.

Oppvarmingsatferd utløses av lavere omgivelsestemperatur, behov for å være klar for aktivitet eller jakt, og energistatus. Den kan variere mellom arter og sesonger og har betydning for overlevelse og energibalanse i kalde klima.

Forskning på oppvarmingsatferd omfatter observasjonsstudier i naturen og eksperimentelle undersøkelser av termoregulering og energiforbruk. Relaterte begreper inkluderer termoregulering, solbading, flokking og skjelving.