Atferden

Atferden, i en bred forstand, refererer til de observerbare handlingene og responsene til et individ eller en gruppe i møte med stimuli i omgivelsene. Innen biologi, etologi og psykologi omfatter atferd både ytre handlinger, som bevegelse, tale og sosiale interaksjoner, og indre prosesser som beslutninger og motivasjon. Atferd kan være medfødt (instinkt) eller lært, og den utvikles gjennom samspill mellom genetiske faktorer og miljøpåvirkninger.

Etologi fokuserer på dyrenes atferd i naturlige forhold og på tilpasning og evolusjonære funksjoner. Psykologisk atferd studeres også i kontrollert trening og eksperimenter, særlig innen atferdsanalyse og kognitiv atferd. Begrepet omfatter klassisk betinging, operant betinging og observasjonslæring.

Når man observerer atferd, bruker forskere ofte et etogram – en systematisk registrering av spesifikke hendelser og handlinger. Måleenheter inkluderer frekvens, varighet og kontekst. Atferd påvirkes av genetiske predisposisjoner, nevrobiologiske mekanismer, miljøfaktorer, motivasjon og læringserfaringer.

Praktisk betydning er stor: innen dyrevern og husdyrforvaltning, pedagogikk, psykoterapi og menneske-maskin-interaksjon. Innsikt i atferden bidrar til forståelse av behov, velvære og helse, og kan være indikatorer på stress, sykdom eller miljøendringer.