opptaksmedier

Opptaksmedier er betegnelsen på mediene og enhetene som brukes til å registrere innhold. Begrepet omfatter både det tekniske utstyret som brukes ved opptak (kameraer, mikrofoner og opptaksenheter) og mediet som lagrer opptakene (analogt eller digitalt). Opptaksmedier brukes i journalistikk, film- og TV-produksjon, forskning og arkivering.

Hovedinndelingen er opptaksutstyr og lagringsmedier. Opptaksutstyr inkluderer bildeopptak (film eller digitale sensorer i kameraer) og lydopptak (mikrofoner, rekorder). Lagringsmedier inkluderer analoge medium som magnetbånd og videobånd, samt digitale løsninger som harddisker, SSD-er, minnekort og optiske disker.

Viktige vurderinger ved valg av opptaksmedier er oppløsning, dynamikk, lydkvalitet, kapasitet og holdbarhet, samt kompatibilitet med redigerings- og arkiveringssystemer. Langsiktig bevaring krever også plan for migrasjon mellom teknologier for å forhindre datatap når teknologier blir foreldet.

Historisk har overgangen fra analoge til digitale medier endret opptakspraksis betydelig, fra film og magnetbånd til solid-state lagring og skylagring. Økende bruk av digitale opptak har gjort metadata og kjede av opptak sentrale for kildeverifisering og arkivering.

Anvendelser og hensyn: For presse, produksjon og forskning er opptaksmedier grunnleggende for å formidle og bevare innhold; for arkiv er bevaring og migrasjon avgjørende for langsiktig tilgang og autentisering.