oppgjørssentraler

Oppgjørssentraler er institusjoner som har ansvar for den endelige oppgjøringen av finansielle transaksjoner mellom markedsaktører. De koordinerer clearing og oppgjør av betalinger og verdipapirer, og bidrar til å redusere oppgjørsrisiko samtidig som de øker effektiviteten i finansmarkedene.

De fleste oppgjørssentraler opererer som en eller flere av følgende typer:

- betalingsoppgjørssystemer som gjennomfører avregning av kontanttransaksjoner mellom banker, ofte ved å bruke sentrale bankkontoer og sanntidsoppgjør.

- sentrale motpart (CCP) som klargjør og garanterer visse handelstransaksjoner, noe som reduserer kredittrisiko ved å overføre risikoen til en kollektiv fond og kreve marginer.

- verdipapiroppgjørssentraler (CSD) som holder verdipapirer i depot og gjennomfører overdragelse av eierskap mot betaling.

I praksis kan en enkelt institusjon kombinere flere roller, eller så kan ulike systemer være koblet sammen slik at clearing, oppgjør og oppbevaring skjer i separate, men samvirkende deler av infrastruktur.

Norges kontekst: Verdipapirsentralen (VPS) er Norways sentrale verdipapirdepott og står for oppgjør av verdipapirhandel i det norske markedet. Oppgjøret av kontante betalinger og mellomværender mellom banker skjer gjennom nasjonale betalingsinfrastrukturer som forvaltes under tilsyn av sentralbanken, med bankene som kobler sine konti til sentralbanken for sanntidsoppgjør. Internasjonalt følger oppgjørssentraler lignende prinsipper—CCP-er for clearing, CSD-er for verdipapiropphold og sanntidsoppgjørssystemer—som viktig infrastruktur i finansmarkedene.

Regulering og standarder: Oppgjørssentraler er underlagt finansmarkedsregulering, risikostyringskrav og internasjonale standarder for å sikre stabilitet og motstandskraft i finanssystemet.

---