oppdrettslaks

Oppdrettslaks, eller oppdrettet laks, er laks som oppdrettes i akvakultur for kjøttproduksjon. Den mest utbredte arten i oppdrettsnæringen er atlantsk laks (Salmo salar). Oppdrettslaks produseres i mange land, blant annet Norge, Chile, Skottland og Canada, og utgjør en stor del av verdens lakseproduksjon og -handel.

Produksjon og livssyklus: Laksene holdes vanligvis i sjøbaserte merder langs kysten eller i landbaserte anlegg. Smolt som er produsert i yngelfasiliteter settes ut i merdene og vokser til slaktvekt over ofte 12–24 måneder, vanligvis ved 3–5 kg. Fôret består av pellets som inneholder fiskemel, fiskeolje og plantebaserte ingredienser, designet for rask vekst og god fôrutnyttelse.

Miljø og helse: Oppdrett påvirker miljøet gjennom næringsutslipp og forbruk av fôr, samt bruk av kjemikalier. Lakselus og andre sykdommer kan spre seg mellom merdene og utgjøre risiko for villaksbestander. Reguleringer og overvåkning forsøker å redusere risikoen, blant annet gjennom vaksiner, bedre fôr og produksjonsdesign, inklusive lukkede eller offshore systemer som begrenser miljøpåvirkning og genetisk kontakt med villpopulasjoner.

Økonomi og regulering: Oppdrettslaks er en viktig eksportvare for Norge og andre produksjonsland, og produksjonen er underlagt lisensiering, miljøkrav og sporbarhet. Kvalitets- og bærekhetsmerking, som ASC-sertifisering og andre standarder, gir forbrukerne veiledning om produksjonsforhold. Oppdrettslaks skiller seg fra villaks ved produksjonsmåte og dokumentasjon.

Utfordringer og utvikling: Nøkkelutfordringer inkluderer lakselus, sykdomsbekjempelse og miljøpåvirkning. Forskning og innovasjon i oppdrett søker mot landbaserte eller lukkede anlegg, bedre fôr og vaksiner for å gjøre produksjonen mer bærekraftig.