oppdrettsarter

Oppdrettsarter er arter som dyrkes i oppdrettsanlegg for kommersiell produksjon av fisk, skalldyr og krepsdyr. Begrepet brukes om arter som holdes under kontrollert vannmiljø og som ofte avler, vokser og hører til produksjonssystemer som merder, dammer, bassenger eller recirkulerende akvakulturnære systemer (RAS). Målet er å levere mat til markedet samtidig som man regulerer vekst, sykdom og miljøpåvirkning.

Vanlige oppdrettsarter deles i flere grupper. Innen finfisk er atlantisk laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) blant de mest dominerende kommersielle artene i mange land. Andre oppdrettede fiskearter inkluderer torsk og ulike karpefisker i enkelte regioner, samt tilapia i varme klimaer. Innen skalldyr og krepsdyr finner man blant annet blåskjell (Mytilus edulis), østers (Crassostrea gigas) og andre musluser, samt oppdrettsreker som Litopenaeus vannamei i relevante områder. Disse artene velges ofte på grunn av rask vekst, god tilvekst og akseptabel fôteffektivitet og markedsetterspørsel.

Produksjon av oppdrettsarter krever nøye håndtering av genetikk, helse, fôring og vannkvalitet. Miljø- og dyrevelferdshensyn, og bekjempelse av sykdom, er sentrale utfordringer. Miljøeffekter som fôrutnyttelse, utslipp, rømming og påvirkning på villfisk er viktige temaer i regulering og sertifisering av oppdrettsarter. Oppdrettsarter spiller en betydelig rolle i matproduksjon og økonomi i mange land.