omsorgsbyrde

Omsorgsbyrde er et begrep som brukes i Norge og andre nordiske land for å beskrive den belastningen som pålegges ubetalt familiær eller vennlig omsorgspersoner når de gir praktisk og emosjonell hjelp til personer med kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse eller eldre. Begrepet omfatter fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske belastninger som følger av omsorgsoppgaven og kan påvirke omsorgsgiverens helse og livskvalitet.

Belastningen er sammensatt: tidsbruk, kontroll og ansvar, håndtering av medikamenter, koordinering av helse- og kommunale tjenester, og i noen tilfeller utfordrende atferd hos omsorgsmottager. Omsorgsbyrde påvirkes av mottagerens pleiebehov, den enkeltes helsetilstand, omsorgsgiverens egen helse og alder, arbeidssituasjon, nettverk og kulturelle forventninger. Forskning viser at høy omsorgsbyrde er assosiert med søvnproblemer, tretthet, angst, depresjon, fysisk helseforverring, og redusert yrkes- eller sosial deltakelse.

For å måle byrden brukes ofte standardiserte instrumenter som Zarit Burden Interview og Caregiver Strain Index, i tillegg til kvalitative metoder som beskriver opplevelsen av belastning og mening i omsorgen.

For å redusere omsorgsbyrden framhever politikk og helsevesen tiltak som avlastningstjenester og avlastning hjemme, opplæring og samtalestøtte til omsorgsgivere, fleksible arbeidsordninger, økonomisk støtte og enklere tilgang til helsetjenester. Målsetningen er å løfte velferden ved å styrke både omsorgsgiver og mottaker.

I forskning og politikk er omsorgsbyrde relevant for planlegging av pleie- og velferdstjenester og for å forstå behov for brukerstøtte i hverdagen. Relaterte temaer inkluderer uformell omsorg, pårørendestøtte og pleie- og omsorgstjenester.