oftalmoskoop

Oftalmoskopet, eller oftalmoskoopet, er et håndholdt optisk verktøy som brukes til å undersøke baksiden av øyet, inkludert netthinnen, synsnerven og macula. Ved å lede lys inn i øyet og observere gjennom instrumentets linse, gir det et bilde av øyets indre strukturer som kan avsløre sykdommer og skader.

Det finnes to hovedtyper: direkte oftalmoskop og indirekte oftalmoskop. Det direkte oftalmoskopet består av et lite batteridrevet instrument med innebygd lyskilde som plasseres nært øyet, og gir et direkte, ofte rødt opplyst bilde av fundus med et relativt smalt synsfelt. Det indirekte oftalmoskopet bruker en kondensasjonslinse foran øyet og en lyskilde i en hodemontert enhet eller i en boks, og gir et forstørret og bredere synsfelt ved å observere gjennom linse og lysrefleksjoner.

Historisk ble det første oftalmoskopet utviklet av Hermann von Helmholtz i midten av 1800-tallet, og instrumentet har siden vært en standard del av undersøkelser i oftalmologi og optometri. Det brukes også i generell medisin for å vurdere tegn på øye- og systemiske sykdommer, slik som papilleødem, diabetisk retinopati og hypertensiv retinopati.

Bruken av oftalmoskop krever opplæring og praksis. Undersøkelsen utføres ofte med pupillene utvidet for å få bedre synsfelt, men riktig teknikk og pasientkomfort er også viktig. Instrumentets diagnostiske verdi avhenger av teknikk, pupilstørrelse og tilgang til tilbehør og bilder.