observasjonspraksis

Observasjonspraksis er en systematisk, planlagt observasjon av handlinger, hendelser og interaksjoner i naturlige miljøer med sikte på å få innsikt i prosesser og betydninger. Den brukes i forskning og i profesjonell vurdering, og målet er å beskrive hva som skjer og å identifisere mønstre og sammenhenger. Observasjon kan gi kontekstuelle data som ikke alltid fremkommer gjennom spørsmål eller tester.

Observasjonstyper og datainnsamling

Det finnes ulike tilnærminger innen observasjonspraksis. Genomføring kan være deltakerobservasjon, der observatøren deltar i situasjonen, eller ikke-deltaker-observasjon, der observatøren er til stede uten å påvirke hendelsesforløpet. Observasjonen kan være strukturert, med forhåndsdefinerte kategorier og sjekklister, eller ustrukturert, der observatøren noterer åpne inntrykk og hendelser. Data kan samles som feltnotater, audio- eller videoinnspilling, og i noen tilfeller gjennom kodingsskjemaer som senere analyseres.

Prosess, etikk og analyse

Planleggingen inkluderer klart definert formål, setting og utvalg av situasjoner som skal observeres. Etiske vurderinger er sentrale: samtykke når mulig, personvern, konfidensialitet og minst mulig skade for deltakere. Observatørens rolle bør være tydelig, og metoder som refleksivitet kan brukes for å avdekke forutinntatte oppfatninger. Analyse innebærer koding av observasjoner, identifisering av mønstre og triangulering med andre data.

Fordeler og begrensninger

Observasjonspraksis gir rik, kontekstuell information og kan avsløre praksiser som ikke kommer fram i intervjuer eller tester. Begrensninger inkluderer observeringsbias, Hawthorne-effekten, tidsforbruk og ofte begrenset generaliserbarhet. Pålitelighet styrkes gjennom trenede observatører, klare protokoller og inter-observatør-reliabilitet.

Anvendelser

Observasjonspraksis brukes innen utdanning og lærerutdanning, helsevesen og sykepleie, samfunnsvitenskapelige studier og organisatoriske undersøkelser. Den fungerer ofte som en kilde til dybdekunnskap og som komplement til andre metodiske grep som intervjuer og spørreundersøkelser.