normaliseringen

Normaliseringen betegner prosessen med å bringe noe i samsvar med et normativt nivå eller en standard. Målet er å redusere variasjon og gjøre fenomener sammenlignbare, funksjonelle eller lettere å behandle. Normalisering forekommer på flere områder og kan være teknisk, sosial eller lingvistisk i karakter.

Innen data og statistikk refererer normalisering til metoder som skalerer eller standardiserer verdier, slik at de blir sammenlignbare på tvers av variabler eller datasett. Eksempler er min-max-skaling til området 0–1 eller standardisering til gjennomsnitt 0 og standardavvik 1. Formålet er ofte å forbedre numerisk stabilitet og tilrettelegge for maskinlæring og statistiske analyser.

Databasedesign innebærer normalisering å organisere data i mindre, logisk adskilte tabeller for å redusere duplisering og unngå oppdateringsanomalier. Normalformer som 1NF, 2NF og 3NF beskriver regler for attributter og avhengigheter; videre BCNF og andre modeller blir også diskutert. Prosessen innebærer ofte å dele tabeller og bruke nøkler for å gjenforene data ved behov.

I tekstbehandling og informasjonsbehandling refererer normalisering til å gjøre tekst ensartet ved for eksempel lavering av store bokstaver, fjerning av spesialtegn, fjerning av diakritiske tegn og enhetlig stavemåte for å lette søk og analyse.

I samfunnsvitenskap og politikk brukes begrepet også om normalisering av forhold mellom stater eller praksiser som tidligere ble ansett som uvanlige eller utenfor normen. Kritiske perspektiver peker på risikoen for å normalisere undertrykkelse, stigma eller maktubalanse.

Se også: normalisering, standardisering, datanormalisering.