nettverksdekning

Nettverksdekning refererer til hvor omfattende og pålitelig et telekommunikasjonsnettverk er i et område. Det inkluderer mobilnettverk (cellular) og trådløse nettverk som Wi-Fi. Dekningen deles ofte inn i utendørs og innendørs, siden bygg og terreng kan dempe signalet. God dekning er viktig for tale, meldinger og datatjenester.

Måleparametrene for dekning inkluderer signalstyrke og signal kvalitet. Signalstyrke måles ofte i dBm eller RSSI og viser hvor sterkt mottaket er. Datahastigheter, latenstid og pakketap er også viktige kvalitetsindikatorer. Dekningskart gir en omtrentlig indikasjon på forventet dekning, men faktiske forhold kan variere avhengig av lokasjon og forhold.

Teknologier som ligger til grunn for dekning omfatter 2G, 3G, 4G/LTE og 5G for mobilnett, samt Wi-Fi for innendørs nettverk. Netverksinfrastrukturen består av basestasjoner (cellene) og backhaul-linjer som kobler cellene til kjernenettet. Forbedring av innendørsdekning oppnås ofte gjennom bruk av små celler, repeatere eller femto-/mikro-celler, samt teknologier som Wi-Fi Calling og mesh-nettverk.

Faktorer som påvirker dekning inkluderer geografi og avstand til nærmeste basestasjon, byggmaterialer som metall, betong og glass, samt vær og menneskelig bruk. Innendørs dekning er ofte dårligere enn utendørs, spesielt i tette bygg og i områder med krevende terreng.

Praktisk forbruker- og beslutningsinformasjon inkluderer at dekning kan sjekkes via operatørenes dekningkart og i telefonens innstillinger. Forbedring av dekning i hjem eller virksomhet kan innebære bruk av eksterne forsterkere, Wi-Fi-løsninger eller Wi-Fi Calling, avhengig av behov og tilbud. Regulering og infrastrukturinvesteringer påvirker hvor dekning er tilgjengelig.