navigasjonsmetoder

Navigasjonsmetoder refererer til metoder for å bestemme posisjon, kurs og avstand, i sjø, luft og land. De kombinerer observasjoner av naturlige signaler, instrumenter og elektroniske systemer, og kan brukes som primære eller støtte metoder i ulike miljøer.

Celestial navigasjon brukes historisk ved å måle vinkler til himmellegemer som solen, månen og stjerner, ofte med siktedel (sextant) og tidsreferanse (kronometer). Kravet er synlig himmel, men det er en robust backup der moderne systemer mangler.

Piloting innebærer å navigere ved å bruke kart, kompass, kjente landemerker og navigasjonslykter eller fyr. Død-rekning beregner posisjon ut fra avstand, hastighet og kurs over tid, og krever kontinuerlig oppdatering i fravær av synlige kjennemerker.

Elektroniske navigasjonsmetoder: Satellittnavigasjon, særlig GNSS som GPS, GLONASS, Galileo og BeiDou, gir posisjon og tidsinformasjon i sanntid. Kan forbedres med differensialkorrigering (DGPS) og RTK for høy nøyaktighet; avhenger av signal tilgjengelighet og miljø.

Inertialnavigasjon bruker akselerometer og gyroskop for å beregne bevegelse og orientering og fungerer uten eksterne signaler, men er utsatt for gradvis feil over tid. Moderne systemer kombinerer GNSS, inertial og kartdata for kontinuerlig og robust navigasjon.

Valg av metode avhenger av miljø, krav til nøyaktighet og redundans. Systemer kan være utsatt for signalforstyrrelser, værforhold eller blokkering av signaler i urbant terreng og under vann, og derfor brukes ofte multimodale tilnærminger.