nationalismi

Nasjonalisme er en politisk idé og bevegelse som legger vekt på at nasjonen er den grunnleggende politiske enheten og at nasjonens interesser og kultur bør være basis for politisk selvstyre. Begrepet har røtter i ideer om folkets fellesskap og har utviklet seg gjennom moderniteten, ofte i forbindelse med etablering av statlige enheter og selvstendighetsbevegelser.

Nasjonalisme deles ofte inn i to hovedformer. Etnisk nasjonalisme knytter nasjonstilhørighet til felles språk, kultur, tradisjoner eller etnisitet, og kan være ekskluderende mot minoriteter. Borgerlig (eller liberal) nasjonalisme vektlegger fellesskapet som et sett av politiske verdier, rettigheter og statsborgerskap, og forsøker å være inkluderende uavhengig av etnisk bakgrunn. Det finnes også territorial nasjonalisme som kobler identitet til et geografisk område og dets politiske selvbestemmelse.

Historisk har nasjonalismen spilt en betydelig rolle i opprettelsen av moderne statssystemer, særlig i Europa på 1800-tallet, samt i frigjørings- og dekoloniseringsbevegelser rundt om i verden. Den har bidratt til nasjonlig samhold og legitimitet, men også til konflikter, ekskludering og vold mot minoriteter.

Kritikk av nasjonalisme fokuserer på risiko for å marginalisere grupper, rettferdiggjøre tvang og konflikt, og å begrense universelle rettigheter. I moderne debatt skiller man ofte mellom liberal nasjonalisme, som søker inkludering og internasjonalt samarbeid, og illiberale former som vektlegger homogenitet og dominans.

---