måleffektivitet

Måleffektivitet beskriver hvor godt et målesystem utnytter ressursene som tid, kostnader, prøvemateriale og energi for å oppnå måleverdier som er nøyaktige og pålitelige. Den kobler kvaliteten på data til kostnader og tid det tar å få dem, og brukes både i vitenskapelige undersøkelser, industriell produksjon og helsevesen. En høy måleffektivitet innebærer at få ressurser gir mye nytteverdi i form av pålitelig informasjon, mens lav måleffektivitet betyr høye kostnader eller lav kvalitet per måling.

Måleffektivitet kan kvantifiseres ved andelen av målinger som oppfyller definert akseptkriterier, eller ved forholdet mellom informasjonsnytte og ressursbruk. I statistikk og måleteori brukes også begrepet effektivitet for estimatorer: forholdet mellom den teoretisk laveste variansen (CRLB) og den faktiske variansen til en estimator; en estimator med varians nær CRLB regnes som effektiv.

Faktorer som påvirker måleffektivitet inkluderer kalibrering, sensortilstand, støynivå, prøvetakingdesign, prosedyrstandardisering og operatørens kompetanse; miljøforhold som temperatur og fuktighet; og kostnader knyttet til inspeksjon eller analyse.

Praktiske tilnærminger for å forbedre måleffektivitet er å velge riktig målemetode, gjennomføre systematisk kalibrering og kvalitetskontroll, optimalisere prøvetakingsdesign, bruke automatisering og dataanalyse som gir rask feilsøking og beslutningsstøtte.

Måleffektivitet er nært beslektet med begreper som nøyaktighet, presisjon og måleusikkerhet, men er i hovedsak et uttrykk for forholdet mellom data kvalitet og ressursforbruk.