muskelcellene

Muskelcellene utgjør muskelvevet og er spesialisert for å trekke seg sammen og produsere kraft. Det finnes tre hovedtyper: skjelettmuskelfibre, hjertemuskelfibre og glatte muskelceller, hver med særegen struktur og funksjon som passer til sin rolle i kroppen.

Skeletmuskelfibre er lange, sylindriske celler med flere kjerner og et tydelig tverrstripet mønster. De består av sarcomerer der aktin og myosin glir over hverandre for å trekke cellen sammen. De styres av viljen, og energinivået kommer fra mitokondrier og lagrede karbohydrater og fett.

Hjertemuskelfibre er også tverrstripede, men har ofte én eller få kjerner og forbindelser mellom cellene som tillater rask spredning av elektriske signaler. Dette muliggjør koordinert hjertesammentrekning og vedlikehold av en konstant puls, ufrivillig kontroll og spesialiserte calcium- og energistyringssystemer.

Glatte muskelceller finnes i vegger av blodårer og indre organer. De er ikke tverrstripede, er vanligvis spindelformede, og trekker seg sammen langsomt og over lengre tid. Kontrollen er autonom (nervestyrt og hormonell) og bidrar til regulering av blodstrøm, luftveier og fordøyelse.

Felles for muskelcellene er behovet for energi og regulering av kontraksjon gjennom calciumhåndtering og ATP-forbruk. Skelettmuskulatur har satellittceller som kan bidra til reparasjon og vekst, mens hjerte- og glatte muskler har begrenset eller annen form for regenerasjon.

Klinsk betydning: skade eller degenerasjon av muskelcellene gir tilstander som muskelsvinn og myopatier, mens hjertemuskelfunksjon påvirker blodpumpen og kurvet regulering av sirkulasjonen.