skjelettmuskelfibre

Skjelettmuskelfibre er de lange, sylindriske cellene som utgjør skjelettmuskulaturen. De er multinukleære og dannet ved fusjon av myoblastceller under utviklingen. Hver fibre er omgitt av sarcolemma og ligger i bindevev mellom blodår og andre fibre.

Internt inneholder fiberen mange myofibriller, som består av sarcomerer. Sarcomeren består av tykke myosinfilamenter og tynne aktinfilamenter som glir mot hverandre under kontraksjon. Filamentene organiseres mellom Z-linjer, med A- og I-bånd som gir tverrstripingen som sees i mikroskopet. Sarcoplasmisk retikulum og T-tubuli styrer Ca2+ for muskelkontraksjon, mens mitokondrier og myoglobin gir energi og oksidativ kapasitet.

Kontraksjon initieres av en nerveimpuls som når muskelfiberen gjennom en motorisk endeplate ved den nevromuskulære synapse. Acetylkolin gjør membranen- og Ca2+ frigjøres fra SR. Ca2+ binder troponin, tropomyosin flyttes, og myosinhoder danner kryssbryter med aktin. ATP driver glidebevegelsene som forkorter sarcomeren.

Fibertyper: type I er langsomme, oksidative fibre med høy utholdenhet, mange mitokondrier, myoglobin og rike kapillærer. Type IIa er raske oksidativ-glykolytiske fibre med blandede egenskaper. Type IIx (og i noen arter IIb) er raske glykolytiske fibre som gir stor kraft, men blir raskt utmattet. Forholdet mellom typene varierer mellom individer og endres med trening.

Tilpasning og reparasjon skjer ved trening og belastning. Hypertrofi gjør enkelte fibre større, og satellittceller bidrar til vekst og reparasjon ved å fuse med eksisterende fibre eller danne nye kjerner.