motstandsverdien

Motstandsverdien, ofte omtalt som motstanden eller resistansens verdi, er den elektriske motstanden til en komponent i en krets. Den beskriver forholdet mellom spenning og strøm og er definert som R = V / I. Måleenheten er ohm, symbolet Ω. I norske fagtekster brukes begrepet motstandsverdi for å referere til verdien på en resistor, enten den er angitt i produktdata eller avlesbar via fargekoder.

Verdien angis på komponenten eller i kretsdiagrammer. På mange resistorer er fargekoder som viser motstandsverdi og toleranse; for eksempel kan en 220 Ω motstand ha fargekodene rødt-rødt-brun, ofte med en ekstra farge som viser toleransen. Hvis komponenten er fjernet fra kretsen, kan verdien måles med et multimeter eller ohmmeter for å bekrefte riktig motstand.

Ohms lov danner grunnlaget: R = V / I. I serier legges motstandene sammen (Rtotal = R1 + R2 + …), mens i parallell gir 1/Rtotal = 1/R1 + 1/R2 + …. Motstandsverdien har toleranse, ofte ±5 % eller ±1 %, og kan endres med temperatur og alder. For effekt er P = V^2 / R = I^2 R, og komponentene har ofte en nominell effektgrense (for eksempel 0,25 W eller 0,5 W).

Typer og bruksområder inkluderer faste resistorer som karbonfilm og metallfilm, og variable resistorer som potensiometre og trimmere. I elektroniske kretser er motstandsverdien sentral for å begrense strøm, sette bias og kontrollere signalnivåer. I høyfrekvenskretser påvirkes imidlertid impedans og temperaturkoeffisient, noe som kan være viktig i presise applikasjoner.