morfodynamiske

Morfodynamiske refererer til studiet av hvordan landformer utvikler seg som følge av samspillet mellom vannførende krefter, vind, bølger og sedimenttransport, og hvordan endringer i landskapene igjen påvirker strømninger og prosesser som former dem. Faget kombinerer geomorfologi, hydrodynamikk og sedimentologi for å forklare både form og prosess i landskapene over tid.

Omfanget omfatter blant annet fluvial morfodynamikk, som undersøker elver og elvedeltaer, samt kyst- og strandmorfodynamikk som ser på kyster, sandstrender og barrierer. Det dekker også aeolisk morfodynamikk i sandvindmiljøer og, i visse sammenhenger, isbaserte landskap som isbreersandbunner og periglaciale områder. Prosessene skjer på varierte tids- og romsskalaer, fra sekunder og meter i laboratorieforsøk til tusenårige endringer i store deltanasjonale systemer.

Metodene inkluderer feltobservasjoner, topografiske og bathymetriske målinger, lidar og dronebasert kartlegging, samt laboratorie- og numeriske modelleringer. Morfodynamiske modeller kombinerer ofte aspekter av sedimenttransport og bevegelseslover med flom- og bølgedynamikk for å simulere landskapsutvikling og responderende krefter.

Anvendelser omfatter planlegging og risikovurdering i kystsoner og vassdrag, restaurering av elver og deltaer, samt tilpasning til klimaendringer og stigende havnivå. Faget adresserer også utfordringer knyttet til ikke-linearitet, skala og usikkerhet i sedimenttilførsel og processtilknytning mellom form og strømning.