bevegelseslover

Bevegelseslover, eller lover om bevegelse, er grunnleggende prinsipper som beskriver hvordan objekter beveger seg under påvirkning av krefter i klassisk mekanikk. De brukes til å forklare alt fra fallende gjenstander og kast til kjøretøydynamikk og maskin­anlegg. Bevegelseslovene gir forutsigbare regler for hvordan fart, retning og posisjon endres over tid.

Den mest kjente framstillingen er Newtons lover. Første lov, også kalt treghetsloven, sier at et objekt forblir i hvile eller i konstant bevegelse i rett linje med mindre en ytre netto-kraft endrer tilstanden. Andre lov sier at den nettokraften som virker på et objekt er lik endringen i bevegelsesmengde per tidsenhet; for konstant masse reduseres dette til F = ma. Tredje lov sier at krefter kommer i like store og motsatte par: når ett legeme utøver en kraft på et annet, utøver det andre legemet en like stor, motsatt rettet kraft på det første.

Bevegelseslovene gjelder i hovedsak i referansesystemer som beveger seg med konstant fart eller er inertiielle. I ikke-inerte rammer kreves det tillegg av fiktive krefter. Mer generelle formuleringer finnes i Lagrange- og Hamiltoniansk mekanikk, som gir måter å utlede bevegelseslikninger på for komplekse systemer. I moderne fysikk er Newtons lover ofte sett som spesialtilfeller eller lavenergiske, klassiske begrensninger av mer generelle teorier som relativitetsteori og kvantemekanikk, men de er fortsatt praktiske verktøy i mange tekniske og ingeniørmessige sammenhenger.