momentkapacitet

Momentkapasitet er den maksimale bøyningsmomentet et konstruksjonselement kan motstå før det når en feilstilling eller svikt under bøyning. Den beskriver elementets bæreevne i mengde bøyning og avhenger av tverrsnittets geometri, materialstyrke, og eventuell armering i tilfelle armerte fiber eller betong.

I armerte betongbjelker beregnes momentkapasiteten ut fra en kombinasjon av armeringens strekkstyrke og betongens trykkstyrke i sone. Den nominelle momentkapasiteten Mn for en bjelkeblokk avhenger av armeringsarealet A_s, stålets flytegrense f_y og armeringens plassering i forhold til bjelkens d-kjerne. I standarder beregnes deretter den faktiske design-kapasiteten Mu ved å anvende en reduksjonsfaktor φ for å ta høyde for usikkerhet og sikkerhetskrav. Sviktmodusen kan være betongsprekk og armering som når strekksonen, eller betongknusning som skjer før armeringen når grenseverdi.

For stålbjelker er den plastiske momentkapasiteten Mp gitt av produktet av stålens flytegrense f_y og den plastiske seksjonsmodulus Z_p. Mp representerer ofte den høyeste momentkapasitet en ren bjelke av tverrsnittet kan oppnå under plastiske hinge-reaksjoner, og Mu oppgis deretter i samsvar med designkoder med en sikkerhetsfaktor.

Momentkapasitet er sentral i design av bærende strukturer og vurderes i sammenheng med andre grensetilstander og laster i gjeldende nasjonale forskrifter (for eksempel Eurokode eller tilsvarende). Den gir grunnlag for dimensjonering av bjelker, søyler og rammer slik at de opprettholder integritet under ultimate laster og/eller servicebetingelser.