minnebandbredde

Minnebandbredde, også kalt minnebåndbredde, er en måling av hvor mye data som kan flyttes mellom prosessoren og minnet innen en gitt tidsenhet. Den vanligste enheten er gigabyte per sekund (GB/s), noen ganger også terabyte per sekund (TB/s) for høyhastighetsminne. Minnebandbredden avhenger av hvor bred minneforbindelsen er (bus width), hvor raskt minnet kan overføre data (minnefrekvens), antall minnekontakter eller kanaler og hvor effektiv minnekontrolleren i systemet er.

De viktigste faktorene som påvirker minnebandbredde er type minne (for eksempel DDR4, DDR5, GDDR, HBM), antall minneskanaler og bus width per kanal, samt minnekontrollerens utforming. DDR-minne i vanlige PC-er opererer ofte i flere kanaler; hver kanal har typisk en dataavvikling på 64 bit. For eksempel gir en DIMM med DDR4 på 3200 MT/s omtrent 25,6 GB/s per kanal; to kanaler gir rundt 51,2 GB/s hvis de utnyttes fullt. DDR5 og grafikkminne (GDDR/HBM) kan ha betydelig høyere teoretiske bandbreddetall.

Det er viktig å merke seg at minnebandbredde er en teoretisk maksverdi. Realistiske tall påvirkes av faktorer som latens, tilgangsmønstre, interleave-teknikker og samtidige arbeidsmengder. Generelt påvirker minnebandbredde ytelsen i minneintensive applikasjoner som store datasett, vitenskapelige beregninger, bildebehandling og spill i situasjoner hvor prosessoren ofte må vente på data.

Beregningsmessig kan bandbredden estimeres som bus width i bytes ganger transfers per sekund ganger antall kanaler. Eksempel: et enkelt DDR4-kanal på 64 bit (8 bytes) ved 3200 MT/s gir 25,6 GB/s per kanal; med to kanaler blir det omtrent 51,2 GB/s.