mineraalologian

Mineraalologian, eller mineralogi, er den vitenskapelige studien av mineraler: deres kjemiske sammensetning, krystallstruktur, fysiske og kjemiske egenskaper, forekomster og dannelsesprosesser, klassifisering og identifikasjon, samt anvendelser. Den dekker forholdet mellom minerale stoffer og jordens sammensetning og utvikling. Fagfeltet omfatter underdisipliner som kjemisk mineralogi, fysikalsk mineralogi, krystallografi, optisk mineralogi og økonomisk mineralogi.

Metoder inkluderer feltobservasjon og laboratorieanalyser. Avanserte teknikker som røntgendiffraksjon (XRD), elektronmikroanalyse (EMPA), skannende elektronmikroskopi (SEM), samt infrarød og Raman-spektroskopi brukes for å bestemme struktur og sammensetning. Identifikasjon bygges på kjennetegn som hardhet (Mohs-skala), farge, strek, glans, spalting, brytning og spesifikk tyngdekraft, samt krystalledannelse og optiske egenskaper.

Historisk utvikling: mineralogi ble systematisert som vitenskap på 1700- og 1800-tallet, med bidrag fra blant annet René Just Haüy, som la grunnlaget for krystallografisk forståelse. Mohs-hardhetsskala ble utviklet i 1812 og er fortsatt brukt som en praktisk referanse.

Betydning: kunnskapen er sentral i geologi, ressursforvaltning, keramikk, elektronikk og miljøforskning, og den spiller en viktig rolle i gemologi og vurdering av edelstener.