mikrovessikelit

Mikrovessikler er en type ekstracellulære vesikler som utskilles fra cellers plasmamembran ved utadrettet buling. De har vanligvis en størrelse i området 100–1000 nanometer og opptrer i kroppsvæsker som blod, plasma og cerebrospinalvæske. Mikrovessikler bør ikke forveksles med exosomer, som vanligvis er mindre (omtrent 30–150 nm) og dannes via endosomale mekanismer.

Biogenese og sammensetning: Mikrovessikler oppstår ved direkte fragmentering og avsnøring av plasmamembranen under cytoskeletal omorganisering, ofte regulert av kalsiumavhengige prosesser. De inneholder lipider, proteiner og genetisk materiale som RNA (inkludert miRNA), og kan også bære fragmenter av DNA og spesifikke overflateproteiner som reflekterer cellen de stammer fra. Overflatemarkører kan brukes til å anta opprinnelse fra for eksempel blodplater, endotelceller eller tumorceller.

Isolasjon og identifikasjon: Studier av mikrovessikler innebærer ofte differensiell ultracentrifugering, tetthetgradienter eller størrelseekskludering, supplert av analysemetoder som nanopartikeldeteksjon (NTA) og flow cytometri. Pålitelig klassifisering er utfordrende på grunn av størrelse-, innholdsmessig og opprinnelsesheterogenitet mellom prøver.

Funksjoner og klinisk relevans: Mikrovessikler fungerer som kommunikasjonsmidler mellom celler, og kan overføre biomolekyler som påvirker immunrespons, koagulasjon, angiogenese og vevsregenerering. De er også studert som potensielle biomarkører i kreft, kardiovaskulære sykdommer og nevrodegenerative tilstander, samt som potensielle leveringsvehikler i terapi. Utfordringer inkluderer standardisering av isolasjon, karakterisering og forståelse av funksjonell betydning i ulike sykdomstilstander.