mikrobølgelinjer

Mikrobølgelinjer er transmisjonslinjer som leder elektromagnetiske signaler i mikrobølgeområdet, vanligvis fra noen hundre megahertz opp mot flere hundre gigahertz. De er utformet for lavt tapsforhold og nøyaktig kontroll av impedans og fase, og brukes i radiokommunikasjon, radar og måleteknikk.

De viktigste typene er bølgeleder (waveguides), planare linjer som mikropstrapliner (microstrip) og stripline, samt koaksialkabel og dielektrisk- eller laminatbaserte strukturer. Bølgeleder består av metalliske rør eller rør-seksjoner med rektangulært eller sirkulært tverrsnitt og gir svært lavt tapsnivå ved høye frekvenser. Mikropstrap- og stripline-linjer er planar eller kortlagte på et dielektrisk underlag og er kostnadseffektive i kretskort og systemintegrasjon. Koaksialkabel gir fleksibilitet og god isolasjon mellom ledere, mens spesialiserte dielektriske eller ladede bølgeleder brukes i enkelte applikasjoner.

Karakteristisk impedans for mikrobøljelinjer ligger ofte rundt 50 ohm eller 75 ohm, avhengig av applikasjonen. Viktige parametere er tap per lengdeenhet, fase- og gruppeforskyvning, samt støttede modus i bølgelederen (for eksempel TE10 i rektangulære bølgeleder). Bølgeleder har spesielt lavt tap ved mikrobølgefrekvenser, men krever presis produksjon og god tetting for å unngå lekkasjer.

Bruksområder inkluderer punkt-til-punkt-mikrobølgekommunikasjon, satellittlenker, radarsystemer og måleutstyr. Moderne systemer krever god impedansmatching og passende overgang mellom ulike typer transmisjonslinjer for å minimere refleksjoner og tap.