metylasjonsstatusen

Metylasjonsstatusen refererer til mønsteret av DNA-metylering, en kjemisk modifikasjon der metylgrupper festes til cytosinbaser i CpG-dinukleotider. Denne modifikasjonen påvirker genuttrykk ved å endre kromatinstrukturen og hindre tilgang for transkripsjonsfaktorer. Metylasjonsmønsteret er vevsspesifikt og dynamisk, og det endrer seg gjennom utviklingen samt i møte med livsstil og miljøfaktorer.

Regulering og mekanismer skjer hovedsakelig gjennom DNA-methyltransferaser (DNMT1, DNMT3A, DNMT3B), som bygger og vedlikeholder metylering. Demetylisering involverer TET-enzymene. Imprinting og X-kromosom-inaktivering er eksempler der metylasjonsstatus er avgjørende for riktig genregulering.

Prøver og måling av metylasjonsstatusen kan gjøres med ulike metoder, blant annet bisulfitt-konvertering etterfulgt av sekvensering (bisulfitt-sekvensering), pyrosekvensering, methylation-specific PCR, eller høyinnholdsanalyser som metyleringsarrays (for eksempel Infinium MethylationEPIC).

Biologisk og klinisk betydning inkluderer at mønsteret bidrar til riktig vevsspesifikk regulering under utvikling og til imprinting. Avvik er assosiert med sykdom, særlig kreft: promoterhypermetylering kan slå av tumormedvirkende gener, mens global hypometylering knyttes til genomisk ustabilitet. I klinikk brukes metylasjonsmarkører som MGMT-promoter metylering i glioblastom og methylated SEPT9 som biomarkør ved kolorektal kreft.

Aldring påvirker metylasjonsstatus, og mønstre brukes i epigenetiske aldersberegninger som “epigenetic clocks” for å estimere biologisk alder og sykdomsrisiko. Faktorene som påvirker metylasjon inkluderer alder, kost, miljøgifter og livsstil.