merkostnader

Merkostnader, også kalt incremental costs eller tilleggsutgifter, er de kostnadene som oppstår som følge av å gjennomføre et bestemt tiltak eller valg, og som ikke ville ha oppstått i baseline-situasjonen. De representerer forskjellen mellom kostnadsbildet med tiltaket og kostnadsbildet uten det.

Beregning av merkostnader skjer ved å sammenligne to scenarier: status quo (baseline) og scenariet der tiltaket gjennomføres. Merkostnader er differansen mellom kostnadene i disse to scenariene. Sunkne kostnader bør ikke inkluderes, og man bør også vurdere hvordan indirekte kostnader og overhead fordeles eller justeres i analysen. Merkostnader kan være både variable og faste i størrelse, men de er spesifikt knyttet til beslutningen eller prosjektet og ville ikke oppstå i baseline.

Eksempel: En kommunal beslutning om å tilby gratis skolefritidsordning. Baseline har årlige kostnader på 1,0 millioner kroner. Tiltaket fører til årlige kostnader på 1,4 millioner kroner, og det kommer i tillegg 0,2 millioner kroner i innkjøps- eller investeringskostnader som avskrives over tid. I dette tilfellet er merkostnaden i første omgang 0,4 millioner kroner per år (driftsøkningen), mens investeringskostnadene gir en effekt over tid gjennom avskrivninger. Utfallet avhenger av hvordan man regner med finansieringskilder og potensielle besparelser i andre områder.

Bruksområder for merkostnadsanalyser inkluderer kost-nytteanalyser, budsjettering og beslutningsgrunnlag for investeringer, offentlige policyer og finansieringsordninger. Merkostnader skilles ofte fra marginalkostnader, som generelt refererer til kostnaden ved å produsere én ekstra enhet, snarere enn ved å gjennomføre et helt tiltak.