mellomørehulen

Mellomørehulen, eller cavitas tympanica, er en luftfylt hule i temporalbenet mellom trommehinnen (membrana tympani) og det indre øret. Den kommuniserer med nasopharynx gjennom øretrompeten (tuba auditiva), som normalt åpner seg ved svelging eller tygging for å jevne trykket i mellomøret.

Huleinnholdet består av de tre minste knoklene i kroppen: hammeren (malleus), forvoksteren (incus) og stigbøylen (stapes). Disse ossiklene fungerer som en lydoverføringskjede og bidrar til å forbedre mekanisk overføring av lyd fra trommehinnen til det indre øret. Musklene stapedius og tensor tympani ligger i mellomøret og har viktig rolle i beskyttelse mot høye lyder ved å trekke i ossiklene når de utsettes for plutselige eller sterke lyder.

Det ytre laget av mellomhuleveggen er kledd av slimhinne som er kontinuerlig med slimhinnene i nesofarynks og svelget gjennom øretrompeten. Denne forbindelsen gjør det mulig å utjevne trykket mellom mellomøret og ytre miljøet, og hindrer langvarige trykkforskjeller som kan skade trommehinnen.

Klinsisk er mellomhuleproblemer vanlig tema i øre-nese-hode-patologi. Otitis media (betennelse i mellomøret), ofte hos barn, kan gi smerte og nedsatt hørsel; otitis media med væske eller kronisk mellomørebetennelse kan føre til vedvarende hørselspåvirkning. Andre forhold inkluderer perforasjon av tromhinnen, cholesteatom og ossikulære skader, som kan kreve medisinsk behandling, diektte tiltak eller kirurgi slik som tympanoplastikk eller ossikuloplastikk. Diagnostikk baseres ofte på øreundersøkelse (otofkopi), tympanometri og, ved behov, audiometri eller bildediagnostikk.