massesmåling

Massesmåling er prosessen med å bestemme en gjenstands masse. Masse er en grunnleggende egenskap ved materie og er uavhengig av retning eller styrken til gravitasjonen som virker på den. Måleenheten er SI-enheten kilogram (kg); mindre prøver måles ofte i gram (g), milligram (mg) eller mikrogram (µg).

Det finnes to hovedprinsipper for massemåling. Direkte måling skjer ved hjelp av en balanse eller et veieapparat som sammenligner ukjent masse med kjente referansemasser for å oppnå likevekt. Analytiske balanse eller moderne elektroniske våger gir høy oppløsning og kan korrigere for luftstrøm og andre påvirkninger. For svært små prøver brukes mikrobalanser og andre spesialiserte veiesystemer.

Definisjon og realisering av kilogrammet: I 2019 ble kilogramet definert ved å fastsette Planck-konstanten som en nøyaktig verdi. Massestandarden realiseres i nasjonale metrologiinstitutter ved hjelp av metoder som Kibble-balanse (også kalt Watt-balanse) eller XRCD-metoden (X-ray crystal density), og formidles deretter til bruk gjennom kalibrerte vekter og SI-trasable standarder.

Usikkerhet og praksis: Massemålinger rapporteres med usikkerhet og er sporbare til SI-enhetene. Viktige kilder til feil inkluderer temperaturendringer, lufttetthet som gir oppdrift, luftstrøm, elektromagnetiske felt og statiske effekter. Effektive kalibreringsrutiner, kontrollerte miljøforhold og regelmessig oppdatering av referansevekter er viktige for pålitelig massemåling.