maksimalhastighet

Maksimalhastighet, eller topphastighet, er den høyeste hastigheten et legeme eller et kjøretøy kan oppnå under spesifikke forhold. Begrepet brukes i fysikk, transport og teknologi for å beskrive grensehastigheten som er mulig gitt krefter, motstand og energitilgang.

I fysikkens kontekst er objekter som faller gjennom luft begrenset av luftmotstand til en terminalhastighet når dragkraften utgjør like stor kraft som tyngden. For kjøretøy er maksimalhastigheten vanligvis den hastigheten hvor motorens effekt balanserer luftmotstand og andre motkrefter som rulle- og mekanisk friksjon. Luftmotstanden øker omtrent med kvadratet av hastigheten, og den nødvendige effekten øker omtrent med hastighets tredje potens.

Faktorer som bestemmer maksimalhastigheten inkluderer motorens effekt og drivverkets effektivitet, kjøretøyets aerodynamikk og frontareal, masse, dekk og rullemotstand, samt forhold i omgivelsene som lufttetthet, temperatur og vind. Designvalg som gir lavt Cd og lite friksjon kan øke topphastigheten betydelig.

Topphastigheter måles vanligvis under kontrollerte forhold og registreres i spesifikasjoner for kjøretøy eller luftfartøy. Begrepet brukes også i bredere sammenheng om grenseverdier for fart i trafikken, der lovlige fartsgrenser varierer mellom land og situasjon.

I transport og sport er sikkerhet og miljøaspekter viktige ved vurdering av maksimalhastighet, og de faktorene som begrenser hastigheten blir ofte overvåket og regulert av regler og standarder.