majoritetsstyre

Majoritetsstyre refererer til et styre- og beslutningsprinsipp der politiske avgjørelser i hovedsak fattes i samsvar med flertallets ønsker. I representative demokratier innebærer det ofte at et parti eller en koalisjon med flertall av plassene i en lovgivende forsamling kan vedta politikk og budsjetter uten bred oppslutning fra opposisjonen.

Det finnes ulike former for flertall. En enkel flertallsavgjørelse krever mer enn halvparten av avgitte stemmer; en absolutt majoritet krever mer enn halvparten av alle stemmeberettigede; og enkelte beslutninger krever supermajoriteter, for eksempel to tredjedeler eller tre femtedeler.

Fordeler ved majoritetsstyre inkluderer beslutningsevne, politisk ansvarlighet og stabilitet, spesielt når mandatet er tydelig i velgerne. Ulemper inkluderer risiko for at mindretallet blir marginalisert, og at politikken kan svinge med skiftende flertall mellom valg. Tyranni av flertallet blir ofte diskutert i sammenheng med behovet for å beskytte grunnleggende rettigheter og minoriteters interesser.

For å dempe slike risikoer har mange land konstitusjonelle rettigheter, uavhengige domstoler og kontrollmekanismer, samt krav om bredere støtte i spesifikke saker som grunnlovsendringer eller store budsjetter. I praksis kan mindretallsregjeringer eller koalisjoner oppstå når ingen partier har et klart flertall, noe som viser et spekter mellom ren majoritetsstyre og mer inkluderende beslutningsprosesser. Majoritetsstyre står ofte i spennet mellom effektivitet og vern av mindretall, og mange demokratier prøver å balansere disse hensynene gjennom institusjonell design.