læselige

Løselige forbindelser er stoffer som kan løses opp i et annet stoff og danne en jevn løsning ved en viss temperatur. Løselighet beskriver hvor mye av et stoff som kan oppløses i et gitt løsningsmiddel, og begrepet brukes ofte om oppløsning i vann, men gjelder også for andre væsker. Når et stoff er løst opp i et løsningsmiddel, kalles det ofte at løsningen er mettet eller umettete avhengig av mengden oppløst stoff.

Faktorer som påvirker løseligheten inkluderer løsningsmidlets polaritet, temperatur og trykk (spesielt for gasser). Generelt følger regelen like și løses i like: polare stoffer løses godt i polare løsningsmidler, upolare i upolare. For faste stoffer i vann øker vanligvis løseligheten med temperatur, mens gassers løselighet i vann ofte faller med økende temperatur. Interaksjonene mellom løsemiddelmolekyler og ioner eller molekyler i det faste stoffet må være sterke nok til å overvinne lattice-energien for å oppnå oppløsning.

Eksempler og anvendelser: Løselige i vann inkluderer natriumklorid (NaCl), sukrose (såkalt sukker), og etanol. Stoffer som er lite løselige eller uløselige i vann inkluderer kalsiumkarbonat (CaCO3) og bariumsulfat (BaSO4). I legemiddelutvikling er løselighet viktig for biotilgjengelighet; høyere løselighet kan forbedre absorpsjon i kroppen. Løselighet kan økes ved å danne saltformer, bruke co-solvent eller justere pH. Løselighet uttrykkes ofte som gram av stoff per 100 gram vann, molaritet (mol/L), eller gjennom spesifikke likevektskonstanter som Ksp for sparsomt løselige salter.