luftenergilagring

Luftenergilagring er en metode for å lagre energi ved å komprimere luft og oppbevare den i lagringsenheter, ofte i underjordiske formasjoner eller i større overflatebasser. Når behovet for strøm oppstår, utvides luften gjennom turbiner som genererer elektrisitet. Metoden gjør det mulig å lagre energi når produksjonen er høy og etterspørselen lav, og frigi den når etterspørselen er høy.

Lagringsmedia kan være saltkamre i berggrunnen, akviferer eller nedlagte olje- og gassfelt. Kraft og trykk lagres i form av trykk i disse bergrommene. Varme er en viktig del av systemet: i konvensjonell CAES kan varmen fra komprimeringen tapes, mens mer avanserte løsninger lagrer varme i en varmeakkumulator for senere bruk under utvidelsen. Dette gir mulighet for adiabatiske CAES eller isothermal CAES, som forsøker å forbedre effektivititeten ved å holde temperaturendringene kontrollert gjennom hele syklusen.

Teknisk sett består luftenergilagring av kompressor, lagringsmedium, varmehåndtering og en turbin/generator som konverterer den ekspanderende luften tilbake til elektrisitet. Anleggene er ofte skreddersydd til stedets geologi og kan være betydelige i kapasitet, noe som gjør dem spesielt egnet for å balansenere intermittente fornybare kilder som vind og sol.

Historisk har tidlige kommersielle eller pilotanlegg som Huntorf i Tyskland og McIntosh i USA bidratt til utviklingen. Fordeler inkluderer høy kapasitet og fleksibilitet i varighet, mens utfordringer omfatter høye kapitalkostnader og behov for egnete geologiske forhold.