likviditetsoperasjoner

Likviditetsoperasjoner er sentralbankenes virkemidler for å styre likviditeten i banksystemet og dermed påvirke kortsiktige markedsrenter. Gjennom disse operasjonene tilføres eller absorberes likviditet via ulike instrumenter, og de kan være regelmessige eller ad hoc ved behov.

Hovedinstrumentene inkluderer åpne markedsoperasjoner som repor og reverserepor, som gir midlertidig likviditet mot verdipapirer som sikkerhet, samt utlåns- og innlånsvekslinger og langsiktige refinansieringsoperasjoner. Sentralbanken tilbyr også innlånsfasilitet (lån til bankene) og innskuddfasilitet (bankene kan sette inn midler). Strukturoperasjoner kan brukes for å justere den samlede likviditeten over lengre perioder, mens steriliseringsgrep forsøker å hindre at operasjonene påvirker pengemarkedsrentene i ønsket retning.

Operasjonene gjennomføres med vilkår knyttet til sikkerhet, løpetid og rente. Deltakere er banker og finansinstitusjoner som møter kravene til sikkerhet og motpartsrisiko. Hyppigheten varierer, men sentralbankene annonserer ofte rammer og planen for kommende operasjoner, slik at markedet kan tilpasse seg.

Betydning: Likviditetsoperasjoner er sentrale for å sikre betalingssystemets funksjon, stabilisere kortsiktige renter og sikre effektiv overføring av pengepolitikken til realøkonomien. Risikoer inkluderer avhengighet av markedet, motpartsrisiko og potensielle uønskede svingninger i likviditeten hvis instrumentene ikke brukes på riktig måte.