lavautstrømninger

Lavautstrømninger er bevegelse av smeltet bergart som renner ut av vulkaner og nedover eller ut over landskapet. De forekommer hovedsakelig under effusive utbrudd, der magmaets lave viskositet og høye temperatur tillater kontinuerlig strømning over måneder eller uker. Lavaen kan strømme gjennom vulkanske åpninger, sprekker eller nedbygde kanaler, og noen ganger danne underjordiske rør (lava tubes) som leder strømmen før den når overflaten.

Virkningene og fasongene til lavautstrømninger avhenger av lavaens kjemiske sammensetning og temperatur. Basaltisk lava er mindre viskøs og ofte delt inn i to overflateformer: pahoehoe, som er glatt eller seigflytende, og a'a, som er grovkornet og skarp i utseende. Den ytre crusten som dannes underveis fungerer som isolasjon og kan skape nettverk av kanaler og lava-tuber som fører strømmen videre. Tykkere, høy-viskose lavaer kan danne tette lavastrømmer og i noen tilfeller bygge opp domer i nærheten av kilden.

Bevegelseshastigheten til lavautstrømninger varierer betydelig. Noen strømmer beveger seg bare noen få meter per døgn, mens andre kan dekke mange hundre meter eller flere kilometer i løpet av få timer, spesielt i bratte eller åpne landskap og ved høyt magmaflux. Risikoen knyttet til lavautstrømninger inkluderer ødeleggelse av infrastruktur, avlinger og bosetting, samt farer som varme gasser og gisler i nærheten av strømmen.

Overvåking av lavautstrømninger bruker seismikk, målinger av jord/grunnvibrasjoner, GNSS og InSAR for deformasjon, samt termiske og gassmessige observasjoner for å vurdere hastighet og retning på strømmen. Historiske utbrudd fra steder som Hawaii, Island og Etna gir innsikt i dynamikken i lavautstrømninger og deres langsiktige landskapsendringer.