landgrenser

Landgrenser er de geografiske grenseflatene mellom to eller flere suverene stater som ligger på fastlandet og som fastsetter hvor en stat slutter og en annen begynner. Grenser på land er ofte nedfelt i internasjonale avtaler og i folkeretten, og de adskiller seg fra sjøgrenser og luftgrenser som reguleres av andre regler og avtaler.

Grenser på land kan være naturlige eller geometriske. Naturlige grenser følger landskap som elver, fjellkjeder eller andre topografiske særtrekk. Geometriske grenser er rette linjer på kart som følger traktater eller rettsavgjørelser, og de kan være opprettet uten nødvendigvis å følge landskapet.

Delimitering og demarkasjon utgjør to faser i å fastsette en grense. Delimitering er prosessen der partene blir enige om grensens plassering på kart og i rettslig språk. Demarkasjon innebærer å markere grensen i terrenget med fysiske merkesteiner, gjerder eller andre observasjoner og å etablere grensepunkter og faste krysningspunkter.

Grenseområder kan inneholde grensekryss, kontrollpunkter og regler for bevegelse, handel og migrasjon. Bevegelser mellom land er ofte regulert av internasjonale avtaler, og i enkelte regioner, som Schengen-området, er grensekontrollen mellom medlemslandene opphevet eller redusert, mens kontroll beholdes ved eksterne grenser.

Når grenser er omstridte, søkes fredelig løsning gjennom forhandlinger, mekling, voldgift eller domstolsavgjørelser. Den internasjonale domstolen i Haag og andre rettsinstanser spiller en sentral rolle i å avklare grenser i henhold til folkeretten.