lagringspuljer

Lagingspuljer er en logisk samling av fysiske lagringsenheter som administreres som én ressurs av et lagringssystem. Puljen gjør det mulig å opprette og tildele volumer til brukere eller applikasjoner uten å spesifisere hver enkelt disk. Denne tilnærmingen forenkler administrasjon, gir større fleksibilitet og kan føre til bedre utnyttelse av tilgjengelig lagringskapasitet.

Innenfor en lagringspulje kan kapasitet og ytelse konfigureres uavhengig av hver enkelt disk. Mange systemer tilbyr tynt provisjonering, der den logiske kapasiteten er større enn den fysiske kapasiteten, og data fylles etter behov. Fast provisjonering reserverer derimot plass ved opprettelse av volumer. Puljen kan også konfigureres med redundans, som speiling eller paritets-/erasure coding, for å beskytte mot diskfeil og sikre tilgjengelighet.

Etter hvert som behovene endrer seg, kan lagringspuljer ekspanderes ved å legge til flere disker eller omorganiseres for å omfordele plass og ytelse. Administrasjon fokuserer på overvåking av kapasitet, ytelse og pålitelighet, samt styring av tilgang og sikkerhet for de logiske volumer som er opprettet fra puljen.

Eksempler på teknologier og implementeringer:

- ZFS: en zpool er en lagringspulje som består av en eller flere vdevs; innenfor poolen opprettes datasets og volumer.

- Windows Storage Spaces: bruker lagringspuljer som samler disker og gir virtuelle disker basert på disse.

- Linux LVM: fysiske volumer legges i en volumutvalg (volume group) for å skape logiske volumer.

- Ceph RADOS: pooler brukes som enhet for lagring av objekter og blokker.