lagringsdensiteter

Lagringsdensitet er et måltall for hvor mye data som kan lagres i et gitt lagringsmedie i forhold til mediets fysiske størrelse. Den beskriver hvor effektivt et medium bruker plass eller vekt for å lagre informasjon, og kan angis som arealdensitet (bits per flateenhet), volumdensitet (bits per volumenhet) eller gravimetrisk densitet (bits per masse). Liniær densitet, som beskriver hvor tett dataene kan skrives langs en sporakse, brukes også i visse sammenhenger.

Arealdensitet er særlig viktig for flate medier som harddiskplater, magnetbånd og optiske skiver, mens volumdensitet er relevant der data lagres i tre dimensjoner eller i tette pakkesystemer. Liniær densitet beskriver densiteten langs en bane eller spor. Generelt gir høyere densitet mer lagringskapasitet per enhet størrelse, ofte med kostnads- og energi-effektivitetsimplikasjoner.

Vanlige måleenheter inkluderer: arealdensitet i bits per kvadratcentimeter (bit/cm^2) eller bits per kvadratinch (bit/in^2); volumdensitet i bits per kubikkcentimeter (bit/cm^3) eller bits per kubikkinch (bit/in^3); gravimetrisk densitet i bits per gram (bit/g). For spesifikke medier brukes også enhetspreferanser som bits per lengdeenhet langs et spor.

Faktorer som påvirker densitet inkluderer materialegenskaper (små magnetiske korn, isolasjon), feilkorrigering og head-media-avstand, samt teknologi som PMR, SMR, TDMR og HAMR i magnetiske løsninger, og kortere bølgelengder eller flerlagsdesign i optiske medier. Økende lagringsdensitet muliggjør større kapasiteter per enhet, men stiller krav til pålitelighet, ytelse og produksjonskostnader.