læringsutbytter

Læringsutbytter er beskrivelser av hva en elev eller deltaker i et utdanningsprogram forventes å kunne, forstå og gjøre etter fullført fag eller modul. De angir hva læringen skal føre til på et konkret nivå, og deles ofte inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I norsk utdanningspraksis knyttes læringsutbytter til kompetansemål i læreplanene og til nasjonale kvalitetsrammer, som gir en felles referanseramme for hva som forventes på ulike nivåer og i ulike fag.

Utvikling av læringsutbytter følger vanligvis en baklengs designprosess: man starter med å formulere ønskede utbytter, deretter planlegges læringsaktiviteter og vurderingskriterier for å sikre at disse utbyttene blir observable og målbare. Det innebærer ofte bruk av handlingsorienterte verb og tydelige kriterier for hva som teller i evalueringen. Utbyttene kan være knyttet til nivåer i nasjonale eller internasjonale kvalifikasjonsrammer.

Praktisk brukes læringsutbytter til å tydeliggjøre forventninger for studenter, styre undervisning og vurdering, og sikre validitet og konsistens i utdanningskvalitet. De knytter seg til rammeverk som EQF og nasjonale kvalifikasjonsrammer.

Fordeler inkluderer tydelighet, bedret sammenheng mellom mål og vurdering, og enklere kommunikasjon med arbeidsgivere. Utfordringer inkluderer risiko for overfokusering på målbare resultater, begrensning av fleksible læringsveier og behov for å unngå at utbyttene blir stive eller urealistiske.

Et eksempel i matematikk kan være: etter endt kurs skal studentene kunne løse ligningssystemer, forklare løsningstrinnene og anvende metoden i praktiske situasjoner. I språkfag kan et utbytte være å kunne delta i en samtale på målrettet nivå og anvende korrekt terminologi i relevante sammenhenger.