kysterne

Kystene betegner det brede landskapsområdet langs landets grense mot sjøen. De inkluderer strender, klipper, fjorder, estuarier og kystnære våtmarker, samt menneskeskapte elementer som havner og kystveier. Kystlandskap utvikles gjennom samspill mellom sedimenttransport, bølger, tidevann og vind, og kan være preget av høye klipper i enkelte regioner og lange sand- eller grusstrender i andre. Sediment blir avsatt i strandvoller og deltaer, mens erosjon og avsetning skjer i takt med naturkreftene og menneskelig påvirkning.

Økologisk sett utgjør kystene viktige habitater: strender og dunes gir habitat for fugler og smådyr; mudderflater og estuarier fungerer som yngle- og næringsområder for mange arter; våtmarker og, der de finnes, mangrover er effektive karbonlagre. Kystområdene utgjør også viktige områder for fiske, transport og turisme, og mange bosetninger ligger i eller ved kysten.

Kystutfordringer inkluderer havnivåstigning, stormflom og erosjon som truer infrastruktur og levebrød, samt påvirkning fra forurensning, habitatfragmentering og invasiv flora og fauna. Forvaltningen søker ofte å kombinere beskyttelse av økosystemene med menneskelig aktivitet gjennom tiltak som kystvern, strandpåfylling og naturbaserte løsninger som restaurering av dunes og våtmarker, samt arealplanlegging og verneområder. Integrert kystforvaltning legger vekt på bærekraftig utvikling og bevaring av biologisk mangfold langs kystsonene.